Fem fisker seinere

Altså, nå har det gått mer enn et år siden jeg oppdaterte her, og absolutt all skyld skal legges på o-store fjesbok. Jeg bor fremdeles i Kristiansand, men har forlatt Ansgarboblen til fordel for herlige lille vollebakken 6, der alle er hjarteleg velkomne på besøk. Her bor jeg med min kjære sambo Maren, og sammen prøver vi å gjøre livet verdt å leve for de stakkars små fiskene våre. Eller, det er forsåviddt ikke synd på dem. De bor jo i livets bolle! Menmen.

Litt kort oppsummert fiskehistorie siden sist:

- Silje Thomassen (en av mine tidlige fisker) holdt ut til over nyttår på Ansgar! Men dessverre tok New Orleans knekken på han. Det kan jeg forsåvidt forstå, han såg litt død ut før jeg reiste også.

- Øyvind, som den nye fisken ble døpt, varte vel ca en måned før tidagersturneen tok den.

- Den siste fisken jeg hadde på Ansgar rakk ikkje å få et navn en gang før den bare kastet inn årene og forlot meg.

- DA jeg og Maren flyttet hit, tenkte jeg at nå måtte vel fiskehellet være snudd og her måtte jo alle fisker trives. Plante, nye steiner og kalk ble kjøpt inn, og vi døpte det lille vidunderet for Moses. En morgen da vi våknet lå han bare der og sprellet opp ned. Han hadde sikkert øvd seg for mye på å dele vannet. Akk ja.

- Noen uker senere fikk en venninne av oss begge jobb i fiskebutikk. Hun anbefalte sterkt å kjøpe en kampfisk, for de skulle vistnok være så robuste og tåle alt mulig. Bare se på Lishcess til Tonje, som har levd i mer enn et år eten særlig pleie eller omsorg. Dette måtte være det som skulle få gang på fiskehistorien, tenkte vi. Inspirert av guttene våre som (til stor ergelse og litt morro for oss jentene) kun snakker om frekvenser og sagtannbølger når de møtes, døpte vi fisken for Hertz. Blå og fin, helt turkis nesten, med en rød finne på den ene siden. Fineste fisken i verden. Tror du ikke Hertz gikk hen og ble kvit og døde? Joda, bare 6 uker etter sin annkomst i vollebakken for han til himmels. Jeg gir opp. Fisk er kanskje ikke noe for meg? Noen som har noen gode råd på hva jeg kanskje gjør feil? Hvor lenge har din fisk levd egentlig?

Musikk, fisk og Jesus

Nå bor eg ikke i Arna mer. Jeg er ikke lenger ein arna-buar. Jeg er en sørlending! Eller, det kan jo diskuteres. Jeg bor i alle fall ti minutter med buss utenfor vakre Kristiansand, der jeg har tilbrakt noen formiddager for å lokalisere ymse favorittbutikker. Noe av det første jeg lærte da jeg kom hit, var at en student vet å sette pris på kiwiens First Price produkter og at den nærmeste døgnåpne bensinstasjonen er en "YXX", som de sier her på Sørlandet. Hydro Texaco.



For en stakkar som meg som kommer rett hjemmefra og ikke er vant til å lage så mye middager selv, er overgangen besynderlig. velge selv, kjøpe inn selv, oppbevare selv, passe-på-at-ikke-går-ut-på-dato selv, lage selv, betale selv. Jeg syns det går i mat hele døgnet her! Også Jesus da, for all del. Mat og Jesus. Det er en god kombinasjon.



Forresten så er jeg musikkstudent, noe som vises i både en og to aspekter av livet. Ikke bare handler over halvparten av timene på skolen om det, men i tillegg har vi huskonserter og lovsangsmøter og er lovsangsansvarlige knapt før vi har fått rukket å hilse på hverandre. Det blir ganske livlig her på internatet til tider, for går man musikk så er det musikk døgnet rundt 24/7.



prøv å se det for deg:


-40 musikk-studenter bor på internat


-40 musikk-studenter vil øve på sitt hovedinstrument


-40 musikk-studenter vil øve på sitt biinstrument


-40 musikk-studenter vil høre på sin egen musikk på anlegget


-40 musikk-studenter vil ofte synge på en sang de holder på med overalt hvor de går


-40 musikk-studenter vil ofte sove på forskjellige tider


-40 musikk-studenter vil ofte spille i lag, i tide og utide


-40 musikk-studenter kan LETT gå hverandre på nervene



Men det er herlig, for all del. Jeg har sjeldent lært så mye som de siste tre ukene!



I tillegg har jeg fått fisk. Eller det vil si, jeg har kjøpt meg en fisk. Hendelsesforløpet er ganske snålt. Det foreløp omtrent slik:


Dag 1: Marthe kjøper to fisker


Dag 2: Marthe døper fiskene for Beboer og Pårørende


Dag 4: Pårørende dør


Dag 18: Beboer dør


Dag 18 1/2: Thomas og Silje kjøper ny fisk til Marthe


Dag 18 3/4: Fisken døpes Silje Thomasen


Dag 20: Hele internatet har fått fiske-feber, vi venter i spenning på hvem sin fisk som dør først


Dag 23: Silje Thomasen lever ennå!



Satser på at hun lever lenge, for som student har man ikke råd til å kjøpe nye fisk støtt og stadig. Dessuten er det litt sørgelig å ha en tom fiskebolle fra Nille på skrivebordet..



Johannes 8,36 er forresten et bibelvers som har betydd svært mye for meg i det siste. ”Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.” Det er herlig. Jeg er fri, ren og rettferdig, på tross av alt det dumme jeg måtte finne på. Ren kjærlighet er det. Jeg liker det.



Nå skal jeg forresten gå og øve på pianoleksen min, og deretter ha sangtime for første gang. Det blir spennende!

Tanker fra Colombia

I juni reiste vi ti stykker fra Arna, unge og gamle, på tur til Colombia for å besøke menighetene vi samler inn penger til. Kommer til å legge ut noen av notatene jeg skrev underveis for å gi litt intrykk av hvordan vi hadde det på tur.

Skrevet Søndag 24. juni

Vi kom i går. Var trøtte, sov som steiner. Colombia er et fattig land. Man må stå hver gang man skal tisse. Doringer har de visst ikke ennå. For et land. Var på to møter i dag morges. Folk, Gud og lovsang var hærlig. Terje (pastor fra Arna Misjonsmenighet) talte, to ganger. Glorificasion, hærlig lovprisning.

Folk tigger og er fattige. Vi traff en gravid dame. Lå på gata på en gammel avis, var rusa, skitten og fæl. Klappet seg på magen, strøk forsiktig frem og tilbake. Skittent hår skulte mesteparten av ansiktet. Sikkert i åttende måned, tippet ene sykesøsteren vi hadde med oss. En liten skål stod på fortauet forran henne, ment for slanter folk kunne komme til å gi henne. Vi innviterte henne til kjærlighetsbrigadaen som skal være i morgen. Lite annet vi kunne gjøre. Vondt. Lurer på hvordan det står til med barnet i mors liv.

Bekymret for briadaen i morgen. Spurte Torbjørn hvordan det kom til å bli. -Ta hu dama, og gang det med ca fem hundre. Så kanskje. Har en følelse av at vi ikke har peiling på hva vi går mot. Er redd. Det kan være falrig. Både fysisk og psykisk. mest psykisk tror jeg. Kjære tid. Er redd. Er redd. Leste i Bibelen, oppmuntrende. I ef 1,17+18 står det om hvordan Herren må gi oss visdommens og kunnskapens ånd til kunnskap om Ham. Det vil jeg ha. Samtidig: "Gi våre hjerter opplyste øyne så vi kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, og hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige". Vi er kalt til håp, står det. Kanskje vi kan få dele og være håp for noen i morgen.

Det er hull i taket. Alle lyder går rett igjennom veggene. Vi kan omtrent høre nabokona tisse. Og vi bor i et rikt strøk. Jeg er sliten. Men jeg trivs her. For et land. For noen folk.

Mandag 25. juni - Brigada de Amor.

Jobbe på gamlehjem og vaske folk i stumpen eller tørke opp etter dem? Ikke noe problem. Jeg har vasket skitne damer i hele dag. Klær, truser, bher på skeive, en sko-størrelse treinta y cinco som damen forelska seg i men som ikke finnes maken til (i par). Ikke så lett å forklare når man ikke snakker spansk nei. No paro, no paro, losiento. Inn ut, skriking og hoiing, frem og tilbake, auau, lukt, lukt, lukt, godt jeg hadde munnbind.

Elendighet.

En ubeskrivelig stank av fattigdom. Stank har blitt et helt nytt begrep for meg her nede. Man kan lukte på folk om de er rike eller fattige. Nei, ikke på parfymen. De halv-fattige går ofte vanlig kledd, så man kan ikke se på dem at de mangler mat på bordet. Men de lukter. Heiane meg som de lukter. De vi spylte i dag, de var hakket verre. De så fattige ut også. Noen av dem hadde sammlet så mange klesplagg at du knapt skulle tro det gikk ann. Alt de eide hadde de på seg. Og de samlet gjrene i mange månder, fant en jakke her og en bukse der. Når du skjelden tar dem av for annet enn voldtekt eller prostitusjon så blir det ganske ille etter en stund. Andre igjen hadde knapt en tøyfille på seg. Det var ytterst få som hadde truse. Men bh - det hadde de nasket til seg et eller annet sted. Slikt er viktig i prostitusjons-buisnessen.

Sår, kutt, lus, LUS, ukt, utslåtte tenner, blåmerker, skrap, hiv og aids og kjønnssykdommer i fleng, kulehull og knivstikk. Skitt som var mange månder gammel. Rett nede i gata fra der vi stod, ble folk skutt og drept. Skudd. Skrik. Kokain, narkotika og avfallsstoffer. Lim. Sprøytestikk, arr og rus. Spasmer og rykninger. Ikke så lett å kle på seg når armene neker å være der de er ment til. la pipa, den var viktig den. For mange det viktigste de eide. Noen ville ikke legge den fra seg når de skulle i dusjen engang. Umenneskelige forhold, det var det det var.

1 post: Inn, av med kleda, basora? (=søppel) nei, ville beholde loppetøyet. 10 rene damer ser på at uteliggeren flekker av seg til hun står der uten en tråd. Sjenert, ikke snakk om. Dusj i kaldt vann, spyling og hyling og spruting på høyt nivå. Såpevannet bobler, menn holder seg svart i fargen. Ut, nytt undertøy. Moy Linda (svært vakker), sexy! roper de til hverandre. Våte kropper vris og vendes, bukser og gensre langes ut fra lageret. Alle får hver sin helt nye tannkost. Mon tro om de har hatt det før? Et nytt sokkepar. Klærne skal helst sitte tight, hotte skal de være på gata. Noen er gravid. noen vil ikke innrømme det, enda magen buler godt ut. Post 2 ar klipping og avlusing, post 3 evangelisering, post 4 mat og post 5 helsesøster/sårbehandling.

Kjære tid.

Tror vi så noe av det verste av det verste i dag.

4 bilder fra colombia, tatt av miriam al

ps. klikk på bildene, så blir de store og fine.

Jeg har altfor mange tanker inni meg som vil ut. Det er derfor jeg ikke har skrevet noe i det siste. Tusenvis av ideer som strømmer mot tastaturet; bare ytterst få får sjangsen til å dukke opp på skjermen. For lite tid til å skrive, for mange tanker å tenke. Inntrykk, impulser, engasjement, følelser. Alt vil eksponere seg. Jeg vil uttrykke ting på riktig måte. Hjertet banker.

Kaos innabords.

Upcoming innlegg som e i prosess:
- Colombiatur / turisme
- Fattigdom / ymse rundtom i Colombia
- Jeg skal flytte. Hvordan føles det nå som det faktisk skal skje? Jeg vet ikke ennå.